Sveitser hus - Vindu

Det første jeg vil diskutere er det som av mange blir sett på som det viktigste på huset nemlig vinduene. De rette vinduene kan bety alt for et eldre hus uten dem mister huset sin sjel og sjarm og får et helt annet utrykk. Den desidert vanligste vindustypen i sveitser hus er et 4 fags eller 6 fags vindu, kalt krysspostvindu. Det finnes mange varianter av denne typen vindu og de kan ha buer, sprosser og andre typer oppdeling og dekorasjon.

Farget glass var en vanlig måte å pynte opp vinduene i sveitser hus men var mer vanlig i dører, vinterhager og de mindre typiske vinduene som skulle være ekstra fine. Inndeling og dekorering av et krysspost vindu kan ofte si noe om når og hvor huset er bygget og av og til om hvem som har bygget det. Jugendstilen 1890-1920 var mange steder veldig lik sveitserstilen og blir av mange regnet som nesten en underkategori av sveitser. Det var ofte vanlig med mer dekorerte vinduer under denne stilen. Da kunne det midterste faget ofte være buet
eller de øverste fagene ha sprosser. Dekoren rundt vinduene var ofte også mer detaljert enn sveitser stilen.

 

Vinduene var konstruerte i tre bortsett fra kjellervindu som gjerne var laget i smijern. De hadde enkle glass og det var ofte bare de nederste fagene som kunne åpnes. De vanligste hengslene var dråpe hengsler og det var som oftest beslag i hjørnene. Glasset var festet med små spiker eller stifter og kitt.

Den største feilen de fleste gjør når de skal sette inn nye vindu i et gammelt hus er at de ikke tar hensyn til disse detaljene når de kjøper vindu. Det finnes produsenter som lager moderne vindu med alle de gamle detaljene. De vanligste feilene med moderne sveitserstil vindu er metall lister, ventiler, feil hengsler, ingen kittfals, ingen beslag, og løse eller overflatiske sprosser.

Rundt vinduene finner du snekker gleden. Den vakre pynten rundt alle sveitservindu. Her er det enorme variasjoner men de grunnlegende elementene er vannbord øverst, blondelist, vindus knekt på hver side, innramning list på hver side, vannbord under, tannbort under og vindus knekt under. Utforming og størrelsen på disse varierer fra sted til sted. De fleste byggmestere hadde sine egne mønster og stiler de brukte til å dekorere husene de bygde med. Det er veldig interessant å ta en tur i et nabolag med sveitser hus og kunne se variasjonene og likhetene mellom husene og vite at de med like detaljer antagelig er bygget av samme person. Det er derfor viktig synes jeg å ta hensyn til dette når dekor må byttes ut. Hvis huset ditt mangler den gamle pynten kan det være et tips å sjekke de små kammervinduene eller et loftsvindu som ofte får beholde sin originale dekor. Er du ikke så heldig kan du kanskje finne gamle bilder eller lete i en gammel garasje eller bod. I vårt hus er de gamle knektene brukt til alt mulig fra oppheng til en stige og hylleknekter i garasjen. En tur i nabolaget kan også gi deg noen pekepinner om dekor. Et gammelt smug eller en gammel garasje er gode plasser å ta en titt. Den som leter finner.

Innvendig skal et sveitservindu ha slette karmer. Det vil si at den vanlige kanten der utforingen vanligvis sitter ikke finnes. Vinduene skal spesiallages til veggtykkelsen. Det er derfor viktig å tenke på om huset skal isoleres og at veggene ikke nødvendigvis har samme tykkelse i hele huset når vinduer skal bestilles. Innvendig hadde sprossene (krysset) oftest en dekorativ profil som også varierte etter sted og byggmester. Her var nok variasjonene mindre siden vinduene oftest ikke var laget av dem som bygget huset men var laget av folk som spesialiserte seg på vindu og dører. Ofte reiste snekkere fra hus til hus og bygde vindu og dører på plassen.

Her er et par sider som har masse bra info om vinduer.
Gamletrehus
Vikeså Trevare